Hvordan drøfte i en bacheloroppgave?

Mange studenter gruer seg ofte til selve drøftingen i masteroppgaven. Dette kan virke skremmende på mange. De har gjerne ikke erfaring fra drøfting tidligere og man antar at det er en svært vanskelig oppgave.

Drøfting trenger heldigvis ikke å være så vanskelig som man tror. Om du noen gang har argumentert for noe, så skal du nok helt fint klare å drøfte også. Drøfting handler stort sett om å argumentere for noe og å stille spørsmål.

Hvordan drøfter jeg?

Hvordan drøfter jeg?

Når man skal drøfte kan det være lurt å få hjelp av noen andre eller du kan se for deg en fiktiv motpart. Dette er lurt å gjøre fordi man i en drøfting skal kunne se oppgaven fra forskjellige perspektiver. Det er derfor lurt å ha en motpart som stiller kritiske spørsmål til din teori og endelige konklusjon.

Ofte kan det å stille kritiske spørsmål til sitt eget arbeid være vanskelig, så å få hjelp fra noen andre er rett og slett et veldig godt tips. Når du får kritiske spørsmål eller andre synspunkter for for din påstand må du kunne forsvare din konklusjon ved å argumentere og drøfte.

I en drøfting så skal man altså vise at det ikke kun er ett riktig svar på problemstillingen, men at det finnes flere ulike tolkninger og forståelser for problemstillingen. Men her skal du som sagt argumentere og drøfte for din tolkning av resultatet.

Kan man bruke jeg eller vi i en drøfting?

Kan man bruke «jeg» eller «vi» i en drøfting?

Mange ser på det som naturlig å bruke ordet «jeg» når du skal argumentere for noe, og klarer ikke helt å se hvordan du skal kunne drøfte noe uten å bruke det ordet. Flere utdanningsinstitusjoner har dette faktisk som en øvelse hvor man skal kunne unge å bruke ordene «jeg» og «vi» for å kunne drøfte bedre.

Det er derfor mange utdanningsinstitusjoner som ikke lar deg bruke disse ordene i en drøfting. Man kan si at om man unngår å bruke disse ordene så er det en akademisk drøfting som ikke viser at det er din personlige mening som kommer fra, men at det er oppgaven i sin helhet sin vurdering av stoffet.

Skal man bruke kilder i drøfting?

Skal man bruke kilder i drøfting?

I en drøfting er det normalt å komme med sitater som kan argumentere for og i mot konklusjonen. Om man da kommer med sitater, må man også oppgi kilden for dette. Når man skal oppgi kilden i en akademisk tekst, finnes det ulike krav til hvordan det skal se ut og hva det skal inneholde.

Normalt vil en kilde oppgis ved å opplyse om etternavn til forfatter, årstall for publisering og sidetall sitatet ditt er hentet fra. Man skal med andre ord ikke nevne navnet på publiseringen. Om du skal skrive kilden på korrekt måte, må det skrives slik: (Nygård 2017: 94).

Språkvask og korrektur

Språkvask og korrektur

Har du husket å utføre språkvask og korrektur på bacheloroppgaven din før den ble innlevert? Om du ikke har gjort det kan det dessverre straffe seg. En oppgave med mange feil i seg kan gi sensoren et dårlig inntrykk og det kan se ut som om oppgaven kan være veldig forhastet.

Slike oppgaver kan i verste fall gi deg en dårlig karakter fordi det er mange feil og det gjør teksten vanskelig å lese med en god flyt. Sensorer foretrekker en oppgave hvor de ser at man har jobbet bra og man ser et tydelig resultat i viktigheten av at bacheloroppgaven er viktig for deg.

Ved å utføre språkvask og korrektur av bacheloroppgaven vil man utelukke feil som grammatiske feil, skrivefeil, feil tegnsetting, orddelingsfeil, og rare formuleringer. Ved å rette opp i dette vil man få en strålende tekst som er lettlest og som gir en god flyt.

I tillegg til å rette opp i de ulike feilene vi nå nevnte, kan man ved språkvask også endre strukturen og oppbyggingen av setninger slik at de ser mer naturlig ut og gir en mye bedre flyt. En sensor vil sette stor pris på om det er utført språkvask og korrektur, og i beste fall kan dette gi deg en bedre karakter enn om du hadde levert en bacheloroppgave uten å utføre språkvask og korrektur.

Husk at dette er et tidkrevende arbeid og om du skal gjøre det selv er det er viktig at du har nok kunnskap om hvordan man skal gjøre det. De fleste tenker at det bare er å rette de røde strekene under ordene i et tekstprogram, så vil alt se bra ut.

Dessverre er det ikke så lett, og tekstprogrammer hjelper dessverre lite i et slikt tilfelle. Om du ikke kan gjøre dette selv fordi du ikke har tid nok eller ikke har nok kunnskap til å gjøre det, kan du enten få venner eller familie til å gjøre det, eventuelt kan du få profesjonelle til å gjøre det for deg.

Å bruke profesjonelle er nok det lureste med tanke på det endelige resultatet. De profesjonelle vet hva de gjør og de vet hva som skal til for å få teksten til å skinne. Resultatet av en bacheloroppgave kan også ha noe å si for videre studier eller i næringslivet. Ikke la latskap eller dårlig dømmekraft ødelegge dette for deg.

Kontakt oss

Kontakt oss

Om du skulle ønske å få hjelp fra profesjonelle til språkvask av din bacheloroppgave, står vi i Din Språkvask klar til å hjelpe deg. Om du har spørsmål eller ønsker et konkret tilbud kan du sende oss en e-post. Du vil få svar innen 24 timer og et eventuelt tilbud er helt uforpliktende. Vi ser fram til å høre fra deg.