Forord er noe av det første som skal være i en bacheloroppgave, men det er ofte noe man også venter til slutt med å skrive. Her kan man takke sine støttespillere, for eksempel professorer og veiledere som kan ha hjulpet deg underveis i prosessen med å skrive bacheloroppgaven. 

Her kan man også reflektere litt over studieåret og du kan takke venner og familie som har støttet deg gjennom arbeidet. Du kan også skrive hva eller hvem som har vært din inspirasjon til å skrive denne bacheloroppgaven.

Du kan også skrive litt om hvilket utbytte du har fått av å skrive bacheloroppgaven og hva det har gitt deg. Om det er noen spesielle forhold som har påvirket resultatet, kan du også skrive om dette. 

Mange gruer seg å skrive forord til bacheloroppgaven, men dette er ikke noe å grue seg for. Forordene burde være noe av det mer enklere å skrive i en bacheloroppgave. Her skriver du egentlig bare ting som du allerede vet og som du ikke trenger å studere for å finne svar på.

Hva kjennetegner et godt forord?

Hva kjennetegner et godt forord?

I tillegg til å kanskje inneholde de overnevnte eksemplene, skal forord også gi et godt inntrykk. Leseren vil gjerne bli overbevist i forordene om hva og hvorfor denne bacheloroppgaven er så viktig.

Husk at det er ikke noen fasit for hvordan forordene skal skrives, skriv det du mener er viktig å ha med, men husk å takk alle dine støttespillere i forordene. Forord skal heller ikke være så langt, så hold det gjerne til et minimum.

Hvordan disponere en bacheloroppgave?

Hvordan disponere en bacheloroppgave?

Disponering av bacheloroppgaver er heldigvis noe de fleste ikke trenger å tenke på. Avhengig av hvilken utdanningsinstitusjon du studerer ved, så er mange utdanningsinstitusjoner som har all informasjon dere trenger på sine nettsider. 

Mange har også sine egne maler som kan lastes ned. Her står det gjerne hvilken font man skal bruke, skriftstørrelse, avstand mellom avsnitt, antall ord som må skrives også videre. Om utdanningsinstitusjonen din ikke har noe slikt, kan du se nedenfor hvordan man kan disponere den.

Oppsettet vi nå viser til er som oftest den som er mest brukt, men det er ikke en fasit. Sjekk alltid med din veileder eller på nettsiden til utdanningsinstitusjonen om det er noe informasjon der.

 

  • Tittelside (forside) 
  • Innholdsfortegnelse 
  • Innledning 
  • Problemstilling 
  • Metode 
  • Analyse 
  • Konklusjon 
  • Sammendrag 
  • Kilder 
Hvordan skal man drøfte?

Hvordan skal man drøfte?

Drøfting er noe mange ofte kan slite litt med, men om du kan argumentere for noe, så er du godt på vei. Ved drøfting skal man altså argumentere flere sider av et fenomen som du skal undersøke og diskutere. 

For eksempel når du har kommet fram til en løsning eller et svar, må du da stille spørsmål ved dette resultatet ved å kommentere og drøfte det og argumentere for det. Drøfting viser at det er ulike måter å tolke et resultat på.

Hvordan skrive akademisk?

Hvordan skrive mer akademisk

Det er ingen grunn til å skrive mer akademisk om du ikke er kjent med språket eller skjønner hva det betyr. Kan man skrive med vanlige ord som er lett forståelig, er det en fordel å holde seg til det. Det er tross alt ingen grunn til å gjøre bacheloroppgaven vanskeligere enn den allerede er.

Hvordan skal problemstillingen være?

Hvordan skal problemstillingen være?

Problemstillingen må være innenfor et avgrenset tema, og problemstillingen kan formuleres som ett eller flere spørsmål. Problemstillingen er selve oppgaven i bacheloroppgaven. Det er dette spørsmålet du skal svare på og drøfte gjennom hele bacheloroppgaven.

Et godt tips er å velge et tema du er kjent med eller interesser deg for slik at det kan bli lettere for deg å jobbe med. Husk også at alt du skriver må være relevant for problemstillingen. Om det ikke er relevant så er det som oftest ingen grunn til å ta det med i avhandlingen.

Hvordan skrive sammendrag av bacheloroppgaven?

Hvordan skrive sammendrag av bacheloroppgaven?

Sammendraget av bacheloroppgaven skal forklare i korte trekk hva bacheloroppgaven handler om. Det er viktig å være konkret i sammendraget slik at det gir mening. Et sammendrag skal heller ikke være så langt, det skal som sagt være kortfattet, gjerne på en side, ca. 300-400 ord.

Hvordan utføre korrektur og språkvask?

Hvordan utføre korrektur og språkvask?

Korrektur og språkvask kan man utføre selv om man har tid til det og vet hvordan man gjøre det. Det er en fordel om du vet hvordan ord skal skrives slik at det ikke blir så mange feil En vanlig feil mange sliter med er orddelingsfeil. Om du ikke oppdager slike feil selv, få noen andre til å se igjennom.

Korrektur og språkvask er også svært tidkrevende så det kan være en fordel å få profesjonelle til å hjelpe deg. Ved profesjonell hjelp vil de utelukke skrivefeil, grammatiske feil, orddelingsfeil, og man kan til og med endre i strukturen i setningen dine for å gjør dem mer lettleselig.

Ved bruk av profesjonelle vil teksten din se super ut etter endt språkvask og korrektur. Bacheloroppgaven blir mye mer lettleselig, og man unngår også å stusse over enkelte setninger fordi de er dårlig formulert.

Hvordan skrive en konklusjon

Hvordan skrive en konklusjon

I konklusjonen skal man samle sammen alt fra analysen for å vise hvordan det er knyttet til tekstens tema. Her utdyper du en del om temaet og gjerne mer enn hva man gjorde i innledningen. Det er ikke en god ide å trekke inn nye momenter i konklusjonen.

I enkle trekk er en konklusjon en slutning. En slutning basere seg på fakta og premisser. Når du da har lest igjennom avhandlingen sitter du igjen med en formening om teksten, formeningen din er da konklusjonen.

Kontakt oss

Kontakt oss

Vi i Din Språkvask har lang erfaring med korrektur og språkvask av bacheloroppgaver og andre akademiske tekster. Trenger du hjelp med din bacheloroppgave hører vi gjerne fra deg. Send oss en e-post og få et uforpliktende tilbud innen 24 timer.

Språkvask og korrektur gir et mye mer lettleselig resultat som vi garanterer at du blir fornøyd med. Vi ser fram til å høre fra deg.